Medlemsmøter


14. februar 2019: Vindkraft - ny energi med utdatert lovverk

 

Oppmerksomheten rundt utbygging av vindkraft i Norge er stadig økende. Dette skaper mange juridiske så vel som politiske, miljømessige, etiske, og økonomiske spørsmål, og har gitt mye debatt.

Norsk forening for miljørett og forskergruppa for naturressursrett ved UiO inviterte til introduksjon og diskusjon om vindkraftens vilkår og fremtid, med blant annet følgende spørsmål:


Stiller dagens vindkraftplaner gjeldende konsesjonssystem under press? Er Nasjonal rammeplan for vindkraft et egnet arealplanverktøy? Har NVEs praksis med miljø– transport og arealplaner gjort konsesjonen til en papirtiger? Bør vindkraft som en felles ressurs ileggesnaturressursskatt og grunnrenteskatt?

 

Innledere

Gro Grytli Mostue - Advokatfirmaet Thommessen (last ned presentasjonen)

Caroline Lund - Advokatfirmaet Lund & Co (last ned presentasjonen)

Jens Bibow - Advokatfirmaet Thommessen (last ned presentasjonen)

2018

8. oktober 2018: Overprøving og kontroll i miljøforvaltningen


Myndighetene i Norge treffer daglig vedtak som alene eller i sum vil ha negative miljøeffekter. På bakgrunn av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i offentlig forvaltning og et styrket kommunalt selvstyre, reiste vi spørsmålet om vi er vitne til en svekkelse av kontrollmulighetene i norsk miljøforvaltning.


Foreningen inviterte ledende fagpersoner i våre naboland for å få et innblikk i kontrollmulighetene i miljøforvaltningen i Sverige og Danmark. Der har de uavhengige kontrollorganer som prøver en rekke forvaltningsvedtak av betydning for miljøinteresser. Kan vi ta lærdom fra våre naboer, og er det behov for et uavhengig kontrollorgan i norsk miljøforvaltning?


Innledere

Nikolai K. Winge – Styreleder i NFFM og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiO (last ned presentasjonen)

Fredrik Holth – Dosent i juridiske fag, NMBU (last ned presentasjonen)

Jan Darpö – Professor i miljørett, Uppsala og leder av Århuskonventionens Task Force on Access to Justice (last ned presentasjonen)

Helle T. Anker – Professor i rettsvitenskap, København universitet (last ned presentasjonen)

IMG_9490
IMG_9492
IMG_9493

TIDLIGERE ARRANGEMENTER

2021

2020

2019

22. juni 2021: Bærekraftig finans og EUs "grønne giv"

Mange av elementene i EUs "grønne giv" ("Green Deal") innebærer utvikling av nytt regelverk. Medlemsmøtet fokuserte på regelverk som skal fremme bærekraftig finans, som skal fremmes gjennom en såkalt "taksonomi"-forordning som ble vedtatt 18. juni 2020 (forordning 2020/852). Denne forordningen legger en generell ramme for sektorspesifikt og mer teknisk regelverk. Delegering, utvikling og gjennomføring av slikt regelverk innenfor vannkraftsektoren var et hovedtema for møtet.


Innledere

1) Kaya Grjotheim Miljøråd, Den norske EU-delegasjonen i Brussel (last ned presentasjonen)

2) Birgitte Jourdan-Andersen Leder for Energi Norges Brusselkontor (last ned presentasjonen)

3) Henrik Bjørnebye Universitetet i Oslo, Nordisk institutt for sjørett (last ned presentasjonen)


21. januar 2021: Høyesteretts dom i klimasøksmålet


Den 22. desember 2020 avsa Høyesterett i plenum dom i søksmålet om ugyldighet av regjeringens vedtak om tildeling av 10 utvinningstillatelser for petroleum 10. juni 2016. Høyesterett kom enstemmig til at tildelingen ikke var i strid med Grunnloven § 112, og under dissens 11-4 til at det ikke var begått saksbehandlingsfeil som kunne medføre ugyldighet. Forut for dommen hadde Høyesterett nektet direkte anke fra tingretten til Høyesterett og kommet til at tre dommere var å anse som inhabile (HR-2020-2079-P). Saken tok omtrent fire og et halvt år. Saksøkerne fikk fri sakførsel for Høyesterett, og måtte kun dekke egne saksomkostninger for ting- og lagmannsrett.


Innledere

1) Saksøkernes advokat, Cathrine Hambro, Wahl - Larsen Advokatfirma (last ned presentasjonen)

2) Saksøktes advokat, Fredrik Sejersted og Anders F. Wilhelmsen, Regjeringsadvokaten

3) Jenny Sandvig, fagdirektør ved Norsk institusjon for menneskerettigheter (last ned disposisjon)

4) Michael Tetzschner, stortingsrepresentant


6. oktober 2020: Forvaltning av skogen og skogbruksloven


Det er for tiden stor utvikling i skogbrukssektoren som følge av klima- og biomangfoldutfordringer. På dette medlemsmøtet satte vi en del av disse utfordringene under lupen og spurte hvordan miljøhensyn ivaretas gjennom dagens og fremtidens virkemiddelbruk i skogbruksloven.


Innledere

1) Frida Linnea Skjæraasen Klima- og miljødepartementet EUs skog og arealbruksregelverk (LULUCF) (last ned presentasjonen)

2) Ivar Ekanger Landbruks- og matdepartementet Virkemidler for å sikre ivaretagelse av miljøverdiene i skogen; hva er de viktigste fremtidige utfordringene for biologisk mangfold i skogbruket?

3) Erik Framstad – Norsk institutt for naturforskning (NINA) Virkemidler for naturmangfoldet i skogen - virker de? (last ned presentasjonen)


12. februar 2020: Lagmannsrettens dom i klimasøksmålet


Den 23. januar avsa Borgarting lagmannsrett dom i klimasøksmålet. Saksøkerne (Natur og ungdom og Föreningen Greenpeace Norden) fikk ikke medhold i sine påstander om at utvinningstillatelsene til petroleum i Barentshavet er ugyldige. Domstolen kom imidlertid også til at saken reiste så prinsipielle temaer at hver av partene måtte bære sine egne saksomkostninger. Dommen ankes til Høyesterett, og i mellomtiden benyttet vi sjansen til å ta opp sentrale sider ved lagmannsrettens resonnementer og konklusjoner.


Innledere

1) Ole Kristian Fauchald  Universitetet i Oslo Innledende orientering om de sentrale konklusjonene i dommen (last ned presentasjonen)

2) Adele Matheson Mestad Norges institusjon for menneskerettigheter Menneskerettslige aspekter (last ned presentasjonen)

3) Benedikte Moltumyr Høgberg Universitetet i Oslo Forfatningsrettslige aspekter

4) Christina Voigt Universitetet i Oslo Folkerettslige aspekter (last ned presentasjonen)

31. oktober 2019: Klima Norges internasjonale og nasjonale forpliktelser


Som ledd i Parisavtalen har Norge meldt inn til FN en betinget forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. Målet er lovfestet i lov om klimamål (klimaloven). For 2050 er det lovfestede målet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Regjeringen vil inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av 2030-målet. I statsbudsjettet, som nettopp er lagt frem, gis det bl.a. en redegjørelse for utslippsutviklingen, utslippsframskrivninger og hva Regjeringen planlegger å gjøre for å nå klimamålet for 2030 og 2050. På møtet ble det gitt informasjon om Norges klimamål, forpliktelsene Norge har påtatt seg og hvordan målene og forpliktelsene følges opp.


Etter møtet fortsatte en lite gruppe diskusjonen på Café Amsterdam!

 

Innledere

Christina Voigt – Universitetet i Oslo – Parisavtalen (last ned presentasjonen)

Knut Kroepelien – Energi Norge – EØS-avtalen (last ned presentasjonen

Elen Richter Alstadheim Klima- og miljødepartementet Rapporteringen etter klimaloven (last ned presentasjonen)

Mads Greaker OsloMet Kommentar til rapporteringen etter klimaloven

9. mai 2019: Årsmøte og "Naturmangfoldloven 10 år"

 

Foreningen avholdt årsmøte, med gjennomgang og godkjenning av årsberetning og regnskap, fastsetting av medlemskontingenter og valg av styre, revisor og valgkomité. Årsmøteprotokollen legges her ut så snart den er klart.


Etter årsmøtesakene gikk møtet over til tema "Naturmangfoldloven 10 år", med innledninger og diskusjon:

Hvilke endringer har naturmangfoldloven egentlig ført til?
Hvordan har loven blitt brukt av Økokrims miljøteam?

Blir lovens bestemmelser etterlevd av miljømyndighetene og forvaltningen?


Etter møtet fortsatte praten på Café Amsterdam.


Innledere

Tine Larsen - Advokatfirmaet DSA (last ned presentasjonen)

Hans Tore Høviskeland - Økokrim (last ned presentasjonen)

Eli Hasli Skartlien og Espen Birkenes - Riksrevisjonen (last ned presentasjonen)

3. mai 2018: Årsmøte i Norsk forening for miljørett


Saksliste:

a) konstituering av årsmøtet

b) årsberetning fra styret

c) revidert årsregnskap

d) medlemskontingent for 2019

e) valg av styremedlemmer og varamedlemmer

f) valg av revisor

g) eventuelt


Protokollen kan leses her.


Møtet ble avsluttet med foredrag og diskusjon: "Friluftsloven - nye trender, nye utfordringer"


Marianne Reusch innledet. Marianne Reusch har en doktorgrad i rettsvitenskap fra 2012 med en avhandling om allemannsretten og arbeider i dag som akademisk freelancer. Hun foreleser, skriver og arrangerer løsningsverksted om fast eiendoms rettsforhold, plan- og bygningsrett og friluftslivets lov og rett.

25. januar 2018: Akvakultur og miljøpåvirkning - Rettslig styring og kontroll

Akvakultur er en av Norges største eksportnæringer og Regjeringen har store ambisjoner for vekst i næringen. Målet er en femdobling i produksjonen av laks og ørret innen 2050. Samtidig medfører denne type virksomhet en rekke miljøutfordringer. Rømt oppdrettsfisk og lakselus er en trussel mot villaks og sjøørret. Utslipp av næringssalter kan gi fare for overgjødsling i innelukkede fjordområder. Bruk av kobber til notimpregnering og bruk av kjemikalier for å bekjempe lakselus og sykdommer kan påvirke dyre- og plantelivet på sjøbunnen og krepsdyr i nærheten av oppdrettsanleggene.


Akvakulturnæringen er gjennomregulert i den forstand at det er mange lover og mange myndigheter som stiller krav til hvordan akvakultur skal etableres og driftes. Etter akvakulturloven kan tillatelse til akvakultur bare gis dersom tiltaket er miljømessig forsvarlig, det er i tråd med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven og det er gitt tillatelser som kreves etter annet lovverk, inkludert forurensningsloven. Hvordan fungerer dette i praksis. Er dagens forvaltningsregime egnet til å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring?


Innledere: 

Ingunn Myklebust - Professor ved juridiske fakultet, UiB (last ned presentasjonen)

Bjørn Sørgård - Arntzen de Besche Advokatfirma (last ned presentasjonen)

Maren Esmark - Generalsekretær i Naturvernforbundet (last ned presentasjonen)

Ellen Sofie Grefsrud - Forsker ved Havforskningsinstituttet (last ned presentasjonen)

2017

31. august 2017: Klimaloven

Mens USA trekker seg fra Paris-avtalens forpliktelser, søker andre land et tettere samarbeid. Her hjemme vil lov om klimamål (klimaloven) etter alt å dømme bli endelig vedtatt av Stortinget før sommeren. Men hvilken betydning har egentlig en egen klimalov? Kan jussen bidra til et bedre klima?


Innledere:

Jon Christian Nordrum - Det juridisk fakultet, Universitetet i Oslo

Ragnhild Elisabeth Waagard - WWF Verdens naturfond

Norsk forening for miljørett

Org.nr. 918812075